Skapet er et nordtysk arbeide, produsert på begynnelsen av 1500-tallet, ev. noe tidligere. Det er konstruert av eik og malerier som har oljemaleriets karakteristika. Skapet måler 98,5 x 71 x 22 cm (h x b x d) i lukket tilstand.
Skapet ble skrevet inn i KHMs hovedkatalog som et alterskap, men våre undersøkelser konkluderte med at det er et skap for oppbevaring av sakramentene. Det er imidlertid fremdeles mye ved skapet som er en gåte. Les mer i Rognald Bergesens artikkel i Nordlys 12.03.2011.
Skapet oppslått © KHM, UiO, Eirik I. Johnsen.
SKAPETS OPPRINNELIGE funksjon som sakramentskap ble gjenoppdaget i 2000 da Professor emeritus Unn Plather og undertegnede undersøkte det sammen med studenter fra Konserveringsstudiet ved UiO. Vi la merke til at det var flere trekk ved skapet som avviker fra det man normalt definerer som et alterskap. Mest åpenbart var skapets låsbare jerngitter på skapets hoveddel, at skapet verken var laget for å stå på en sokkel eller for å ha bekroning og at skapet mangler en bakvegg. Vi konkluderte med at dette er et sakramentskap eller sakramenthus konstruert for plassering i en veggnisje, sannsynligvis i en murvegg. Senere sammenligninger med bevarte sakramentskap fra Danmark og Nord-Tyskland viser at denne tolkningen er riktig. Selv om ingen andre bevarte sakramentskap er helt identisk med det fra Berg, finnes det andre med tilsvarende trekk.
Skapets utside © KHM, UiO, Eirik I. Johnsen.
SKAPET BESTÅR AV korpus og to hengslede fløydører. En gitterdør av jern, som kan låses, er satt inn i rammen. På fløydørenes utsider vises malerier av de to mest sentrale norske helgener: St. Olav og St. Sunniva. På innsiden av venstre fløy sees St. Jakob og St. Katarina, mens innsiden av den høyre viser St. Kristoffer og St. Margaretha. På en bred list over gitteret er tre malte medaljonger med bilder i halvfigur av henholdsvis St. Peter, Kristus med orbis terrarum (et symbol for det kristne verdensherredømmet) i venstre hand, og St. Paulus.
